En hyggelig aften på låven og bygdas mest erfarne bilfolk samlet i all hemmelighet skapte Automobilhallen. Neida, storry’n er ikke akkurat sånn, men en glad gjeng med solid kunnskap, det stemmer i hvertfall.

En herlig gjeng gjorde Automobilhallen AS mulig. Første året ble en prøvelse og ga viktig erfaring at det lett går i bølger som nyetablert. Mye i en periode vekslet med alt for lite i en annen. I dag er det oftere at vi må takke nei enn at det er stille i dørene.

1950-60 tallets service har blitt borte påstås det. Slikt sett skiller Automobilhallen seg nok mest ut. Et helt vanlig bilverksted på kunnskap og kompetanse, bare litt annerledes på alt det andre. På veteranbil har vi mer erfaring enn de aller fleste, og ikke uten grunn. Sjelen bak det hele dreier seg om en fyr som omtrent har bodd i all slags gamle biler helt tilbake siden 1970 tallet…

Minst av fire søsken hadde Kent sine første barneår i Enebakk. Derpå Rælingen fra femårsalderen med et eldorado av barn på alle kanter. Guttungen var høyt, lavt og full av påfunn, mer enn unger flest. Skole var kjedelig, mens praktiske ting var lidenskap. Lage, fikse, bygge flåte, skru på sykkel og senere moped.

Motor og veteranbil ble tidlig en interesse, og sannerlig ordnet det seg lenge før fylte 18. En dag stod den der. 1956 Oldsmobile, tofarget, med dashbord så vakkert av krom at Kent kunne sitte omtrent i timer å bare å se på det hele. Her hadde han klart å spare sammen til et dollarglis i herlig bra stand før lappen var i boks.

Å dytte i gang biler ble en del av livet til hans mor også. For Kent var bilentusiast mer enn det vanlige og skulle få orden på enhver bil som ikke gikk. Noen ganger funket det, andre ganger ikke. Så at gutten en gang skulle jobbe på verksted var neppe noen fremmed fantasi for de som kjente ham.

Sikkert 50 biler av alle rariteter har det blitt etter Oldsmobilen. Mange type jobber også. Etter en del år ga tilfeldigheter superjobb på sjøen, ideell type arbeid og formannsjobb, noe som ble tatt vare på i mange år. Men, etter tid, to barn, Jenny og Oda til verden var ikke ukeslange tokter på sjøen ønskelig.

Å drive noe eget hadde alltid vært et stort ønske. Og det lå nettopp en klar tanke bak kjøpet av disse lokaler. Litt flaks at en gammel mann plutselig ville selge, men også overveid kjøp og salg av et par småtomter åpnet for muligheter.

Verkstedet ble en realitet mens Kent fortsatt var på sjøen. Lars Erik og Jimmy (far og sønn) var de første mekanikerne som ble avklart. Altmulig mannskapet Robin og Rune ble også forsterkning, om ikke faste på laget. Nå var en gjeng med god kompetansebredde samlet.

Butikken åpner og stemningen er spent. Fem mann var klare til å ta i mot kunder, verktøybeholdningen kunne vært bedre, men i gang var de. Telefonen ringte, men først og fremst fra venner og kjente som ville gratulere. Det ble nok mer kake enn jobb, men det dukket da opp ting som trengte fix.

Første halvår gikk som berg og dalbane, så når Ali dukket opp med sin strålende serviceminded personlighet ble det en selvfølge å få med ham for å forsterke laget. Men etter en tid fant vi at det krevde for mye uansett. Her kunne en ikke sjangse på å ha så mange i sving enda. Den faste bemanningen måtte nedjusteres, det ble ordnet tiltaksplass og gjort andre grep som ga tryggere økonomi og samtidig større mulighet til vekst.

Et garasjefunn av en 1928 Chevrolet skulle bli en morsom utfordring å få i stand. Kent tilbød eieren gratis fix mot at bilen kunne benyttes til promotering. Eieren takket gladelig ja og prosjektet ble derpå stuet inn i driftens lokaler. Målet var ikke å få den showstand, men at den skal få gjennoppstå i herlig patina prakt. Et omfattende restaureringsprosjekt ligger for føttene og skal tas litt av gangen.

To års drift høsten 2019. Den krevende oppstartstiden som mange advarte om er tilbakelagt.
Enormt med reparasjoner av alle slag er utført, med alt i fra halvvrak, nye biler og helt opp til de mest eksklusive Rolls-Royce. Det jobbes i dag med jevnere flyt av oppgaver, for omtalene på Facebook har blitt overveldende mange. Garasjefunnet fikses i små porsjoner ved ledig tid. Fortsatt kan småreparasjoner ofte tas på drop-in, men det er ikke lenger en daglig selvfølgelighet. Bra er det, for tross alt er den gode pågangen vi i dag opplever et resultat av et hyggelig omdømme. En viktig trygghet også for kunden.